Historien om Wedge
Dr. Dave forklarer hvordan og hvorfor Wedge ble oppfunnet, og hvordan den kan hjelpe deg med å forbedre spillet ditt.
Begynnelsen - en fil, en dremel og et dusin ødelagte munnstykker
Sannheten er at jeg oppfant Wedge-munnstykket i et desperat forsøk på å unngå offentlig ydmykelse. Jeg var en avansert amatør som spilte solotrompet i et orkester som fremførte utdrag fra musikalen West Side Story. Jeg visste at jeg ikke kunne øve nok de neste månedene til å oppnå den rekkevidden og utholdenheten jeg trengte for å spille et så utfordrende repertoar på slutten av en to timer lang popkonsert. Så - bevæpnet med mine medisinske kunnskaper om menneskets anatomi og fysiologi, artikler om hvordan tannstrukturen påvirker rekkevidden på et messinginstrument, og uten mye kunnskap om hvordan et messingmunnstykke BURDE lages - dro jeg til verkstedet mitt med noen metallfiler, et Dremel-verktøy og en haug med munnstykker. Deretter ødela jeg dusinvis av dem mens jeg prøvde å gjøre dem bedre.
Til slutt, etter flere ukers eksperimentering (og mange flere ødelagte munnstykker), fant jeg en helt ny og uventet kantform som ga bedre klang, komfort, fleksibilitet og reaksjonsevne. Den flyttet mitt pålitelige toneomfang ved utmattelse fra høy C til E uten at det gikk på bekostning av lydkvaliteten. Jeg trengte en D til konserten, så det var bra nok for meg.
Dr. Dave med sin kjære CNC-fres.
Man kan vel si at jeg er sta
Det kunne ha endt der. Jeg trengte i hvert fall ikke en ny jobb. Jeg var allerede ektemann og far til to små jenter, lege og avdelingsleder ved et stort universitetssykehus, medisinsk forsker, et aktivt medlem av menigheten og selvforsvarsinstruktør. Regnskapsføreren min rådet meg til å gi opp denne tåpelige ideen om å lage munnstykker og heller konsentrere meg om å praktisere medisin.
Så jeg byttet revisor, skaffet meg et patent, studerte dataassistert design, lærte meg å bruke en dreiebenk og en CNC-fres, og satte meg fore å tilby noe helt unikt innen munnstykker i messing, samtidig som jeg fortsatte å praktisere medisin og oppdra døtrene mine. Som du kan forestille deg, har jeg en veldig forståelsesfull familie, og du kan vel si at jeg er sta.
The Wedge i dag
Jeg visste ingenting om å drive en produksjons- og detaljhandelsbedrift, og leger er generelt dårlige forretningsmenn. Med dette i bakhodet bestemte jeg meg for å bygge opp en bedrift som behandlet folk slik jeg selv ville ønske å bli behandlet. Det var starten på Wedge, og Harrison Mouthpieces, Inc slik vi kjenner det i dag.
Wedge-designet utviklet seg gjennom omtrent seksti prototyper i løpet av det første året, og har siden den gang gjennomgått to store designmessige fremskritt siden det opprinnelige konseptet. I 2020 er vi fortsatt et lite selskap med bare fem ansatte (hvorav tre er Harrisons!), som nå holder til i landlige omgivelser på Gabriola Island i British Columbia. Hver måned sender vi ut ca. 200 munnstykker til spillere over hele verden!
Et kjærlighetsarbeid
Så hvorfor gjorde jeg det?
Mange år som akuttlege og kampsportutøver har lært meg at verden kan deles inn i to typer mennesker: de som har nok smerte, og de som trenger mer.
Trettifem år som trompetist har uten tvil lært meg hvilken gruppe messingblåsere tilhører: vi har allerede nok smerte. Det er vanskelig nok å spille et hvilket som helst messinginstrument, og de fleste trenger ikke mer utfordring enn det allerede er. Hvis det fantes en måte å gjøre messingspill mindre smertefullt på, måtte jeg bare dele den med andre.
Det korte svaret er at jeg gjorde alt dette ikke bare av kjærlighet, men også fordi jeg er overbevist om at Wedge-munnstykket virkelig er "en bedre musefelle" for de fleste messingblåsere.
Nå, over tolv år senere, er jeg glad for å få denne overbevisningen bekreftet av erfaringene til tusenvis av messingblåsere over hele verden. Så takk til alle Wedge-spillere der ute for at de tror på muligheten for noe bedre.
Dr. Dave og Riley - en av Wedge-maskotene.